Andre utgave av Uniped i 2026 er nå ute.
Direktelenke til utgaven finner du her: https://www.scup.com/toc/uniped/49/2
I andre nummer av Uniped i 2026 blir spørsmål knyttet til studentenes læringsmiljø og profesjonsforståelse belyst, enten det er gjennom gruppeveiledning, studentsamskaping, teori–praksis-kobling, analytisk observasjon i klasserommet eller praksisnær undervisning.
I sin artikkel tar Gandrud og Kordts utgangspunkt i krysspresset mellom et økende antall studenter og reduserte budsjetter i universitets- og høyskolesektoren samt at studenter på nasjonal basis viser lavere grad av tilfredshet med veiledning enn med andre deler av utdanningsvirksomheten. I denne konteksten har det blitt argumentert for at gruppeveiledning kan være et relevant verktøy. Forfatterne peker på manglende forskning omkring denne veiledningsformen, og i denne studien benyttet de kvalitative intervjuer for å undersøke hvordan veiledere i Norge opplever og implementerer tilbakemeldingsprosesser i gruppeveiledning av studenter som skriver bachelor- og masteroppgaver. Forfatterne utforsker veileders tilbakemelding, tilbakemelding fra medstudenter og studenters tilbakemelding til veiledere innen ulike gruppeveiledningsformater. Målet er å gi innsikt i veilederes erfaringer med fordeler og ulemper ved disse prosessene, som kan danne grunnlag for beslutninger om å implementere eller forbedre eksisterende gruppeveiledningspraksis. Funnene og diskusjonen har relevans for alle som vil undersøke verdien av gruppeveiledning i UH-sektoren.
Liland, Skaug og Aaslund skriver, med henvisning til en annen studie, at «norske utdanningsinstitusjoner har begrenset søkelys på maktkritiske perspektiver, tross idealer om kritisk tenkning og demokratisk læring». Mot dette bakteppet har de utforsket hvordan studenter kan medvirke sammen med undervisere i både planlegging, gjennomføring og evaluering i et bacheloremne. Samskapingen i emnet besto av 15 frivillige studenter, som i etterkant ble intervjuet i fokusgrupper, og dataene ble analysert gjennom en induktiv prosess. Forfatterne ser sine resultater i relasjon til internasjonal forskning på feltet og viser at studentene som deltok, fortalte at de opplevde reel medvirkning ved at deres perspektiver kom i meningsbrytning med underviserne og medstudenter. Resultatene tyder på at studentene som deltok, fikk økt motivasjon ved å være mindre passive og ta mer ansvar for utdanningen. Forfatterne forteller også om hvordan rollene til både studenter og ansatte endret seg, og at maktbalansen ble forskjøvet. De konkluderer med at denne arbeidsformen fordrer bevissthet om maktbalanse, gruppedynamikk og behovet for trygge rammer.
Integrasjon av teori og praksis er et tema som er relevant på mange fagfelt. Hensikten med artikkelen til Korseberg, Stenbock-Haakestad og Gjersøe er å undersøke hvordan studenter i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ser på etableringen av et profesjonsverksted som et tiltak for å styrke sammenhengen mellom teori og praksis. «Verkstedet gjennomføres i første samlingsuke av PPU, og målet er å gi studentene et tidlig innblikk i læreryrket gjennom observasjon [i klasserom], refleksjon og faglig bearbeiding i tverrfaglige team.» Forfatterne har gjennomført en kvalitativ analyse av studentenes refleksjonsnotater. Analysen tyder på at profesjonsverkstedet gir et tidlig innblikk i skolehverdagen, at det legger et grunnlag for refleksjon og faglig bearbeiding, og at samarbeid på tvers blir mulig på denne arenaen. Profesjonsverkstedet oppleves av studentene som en meningsfull arena hvor de kan oppleve klasserommet tidlig og dele erfaringer med hverandre, og at det gir teorien økt relevans og gjør den mer forståelig.
I sin artikkel skriver Landschulze om det komplekse samspillet som skjer i klasserommet. «Hva læreren legger merke til og ikke legger merke til av kritiske aspekter i undervisningssituasjonen, har konsekvenser for hvordan hen reagerer og utformer undervisningen.» Det blir henvist til kompetansen beskrevet som «noticing» internasjonalt og oversatt til «profesjonell analytisk observasjon». Forfatteren peker på at det er lite forskning på denne kompetansen, og hvordan å utvikle den, i en norsk kontekst. Datamaterialet i artikkelen består av videoforedrag fra syv studentgrupper som ga en muntlig presentasjon og lysbilder fra hvert sitt miniforskningsprosjekt i en praksisperiode. Videoene ble analysert tematisk og deretter ut ifra tre nivåer av profesjonell analytisk observasjonskompetanse, og tyder på at det er variasjon i dybden lærerstudentene legger merke til («notice») i klasserommet. Gjennom dette argumenterer forfatteren for at de tre nivåene, samt begrepet som helhet, kan være et relevant verktøy for undervisere fra andre fagfelt til å utvikle sin egen kompetanse i profesjonell observasjon i undervisning.
Kippe, Sivertsen og Bjørgen er i sin artikkel opptatt av hvordan studenter i barnehagelærerutdanning skal kvalifiseres til profesjonsutøvere med handlingskompetanse for å fremme barnehagebarns fysiske aktivitet og helse. I studien undersøker de barnehagelærerstudenters oppfatning av innhold i faget fysisk aktivitet og helse i kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse (NHB) og fagets relevans for praktisk arbeid i barnehage. En kvantitativ nettbasert spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer utgjør datagrunnlaget. Resultatene indikerer at studentene verdsetter innholdet i faget, at de opplever praktisk undervisning som positivt, og at de oppfatter undervisning som blir koblet nært opp til mål i rammeplanen, som profesjonsrelevant.
Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk 